For tiden holder jeg på med å lage ting som skal brennes i en teknikk som heter alufoil/saggarfiring. Har ikke peiling på hva det heter på norsk. Men jeg er hekta, for her er det så mye som kan testes ut. Jeg lærte om teknikken gjennom en facebookgruppe.  

Det du trenger er råbrent keramikk i steingodsleire, altså keramikk som er brent en gang på 1.000 Celsius i keramikkovn. Jeg har brukt leire som taler rakubrenning og tykk aluminiumsfolie til å pakke inn i. Ellers en grop eller tønne, eller vedovn til å fyre opp i.  Jeg bor på byggefelt så utebrenning er ikke så aktuelt. Hvis du fyrer i grop, er det ikke så viktig med aluminiumfolie, jeg har testet i vedovn, og vil fortsatt gjøre det. Man trenger ved, sagmugg til å brenne, og ting som setter farge på keramikken. Og det er mye rart som kan brukes, kuskit, tare, salt, kaffegrut, oksider, kobbertråd, stålull, mulighetene er uendelige.

Legger ved to linker som gir en god beskrivelse av teknikken og hva som gir farge her: http://judynelsonmoore.com/wp-content/uploads/FumeFiringHandout.pdf 

og her: http://www.kenturnerpottery.com/aluminum_foil_saggar_firing.htm

Jeg la skulpturen på folien, tilsatte ting som skulle gi farge. Det var jern og koboltoksid, salt, kaffe, løk og eggeskall, rødbetejuice og kobbertåd. Og pakket den i 3 lag med folie. Jeg fyrte opp ovnen, plasserte skulpturen der, lot den ligge over natten i ovnen. Det er ikke sikkert det er nødvendig å la den ligge så lenge, folk skriver litt forskjellig

Her er en bildeserie av et par skulpturer, helt fra begynnelsen og fram til de er ferdige.

Leire under utforming.

Enda mer utforming, ikke helt ferdig

Ferdig utformet, nå skal de tørke før råbrann, første brenning. Har problemer med halsen på damen til venstre, får ikke til å ordne det, den bare knekker

Råbrent.

Har tatt på jern, mangan og koboltoksid.

Så på med løk, eggeskall, løk, kaffe, salt og kobberttråd, før hun pakkes inn i trelag med folie og legges inn i ovnen.

Ferdig resultat, og jeg ble hekta.  Damen til venstre fikk en kintsugi-reperasjon. Denne måten å reparere på er beskrevet i mitt forrige blogginnlegg. 

#keramikk #skulptur #leire #kunst #råbrann #veggskulptur #kunst

Jeg har en tendens til å bli superglad når jeg oppdager nye teknikker i kunstverdenen. Jeg elsker nemlig å lære nye ting. Og akkurat nå er en av mine noenlunde nyoppdagelser teknikken kintsugi.

Kintsugi er en japansk metode å reparere porselen -eller keramikkgjenstander  på en måte som gjør dem spesielle og vakre. Metoden går ut på å lime sammen de ødelagte delene ved hjelp av lakk, og så drysse metallpulver på lakken. Når lakken var tørket, ble metallpulveret som var til overs børstet bort. I disse moderne tider er det mange som bruker tokomponent epoxy-lim i stedet for lakk, mens metallpulver er fortsatt i bruk.

Jeg har utført slike reperasjoner på vanlig keramikk og rakubrent keramikk. Noen av de reparerte gjenstandene er slike som jeg har knust med vilje fordi jeg ville gi dem et nytt uttrykk. Jeg bruker metallpulver både på framsiden og baksiden av gjenstanden fordi jeg ønsker at det skal bli fint .

Så jeg har reparert og følt meg superglad når jeg finner knuste gjenstander, for jeg har en tendens til å pakke bort slike og glemme dem. Og jeg  deler gjerne min glede over disse med andre, men det er ikke alle som er like mottagelige. Men sånn er det bare. Heldigvis finnes det facebook-grupper som er befolket med slike som meg, og det er fint å ha noen som forstår meg.

Jeg var innom et galleri med noen gjenstander i keramikk, med kintsugireperasjon og uten, for å se om de ville ta noe inn for kommisjonssalg. Etter et par dagers betenkningstid ble det negativt svar. Jeg så også på gallerieier at det var en smule skepsis mot denne reperasjonen, men de uten reperasjon falt tydeligvis heller ikke i smak. Det moret meg litt når det gjelder reperasjonen fordi, stripen med tokomponent epoxilim er i følge andre kintsugireperatører antagelig den sterkeste delen på hele keramikkgjenstandene.

Jeg har en dame i steingodskeramikk med kintsugireperasjon hengende ute på en vegg.  Hun har hengt i hele fjor sommer, med sol, dårlig vær og regn og vind rett på. Hun har og i år fått en del vær på seg, blant annet i nesten-stormen som var på besøk for en ukes tid siden. Jeg ser ingen endringer på keramikken eller reperasjonen. 

Her er noen bilder som viser kintsugi prosessen.

Liming pågår på baksiden før metallpulverer tatt på.

Liming på baksiden ferdig.

Venter på at lim påført metallpulver skal tørke.

Ferdig resultat. Den til venstre er rakubrent keramikk, mens den andre er steingods, med røykbrann. Den til venstre forulykket under transport etter et galleribesøk. Den andre glapp jeg taket på da den skulle inni keramikkovnen.

En annen rakubrent skulptur under reperasjon. Denne forulykket undertransport. Venter på at limen skal tørke.

Ferdig reperasjon på framsiden.

Ferdig reperasjon på baksiden.

#kunst #keramikk #skulptur #kintsugi #raku

Etter at jeg oppdaget denne måten å reparere keramikk på blir jeg nesten glad hvis ting skulle bli ødelagt. 

Jeg lager veggskulpturer i keramikk. Det er ofte damer som har øynene igjen. Størrelsen på dem er rundt 33 - 40 cm, som er veldig greit ,for da går det an å få dem inn i keramikkovnen, slik at de blir brent.  Tørr og ubrent keramikk tåler ingenting, og går ikke an å selge.

For at damene skal ha hodestørrelse som passer med kroppen, er hodene rundt 5 cm, fra hake til topp, selve ansiktet er ca 4,5 cm.  For å si det slik: øyne, nese og munn er ikke akkurat av største sorten. Jeg må hente fram fra dypet et lass med tålmodighet for å få plassert disse små delene.  Det tar tid, og skal ikke mye feilmontering før damen plutselig ser ut som et rabiat monster i stedet for en person i fullstendig harmoni med sitt indre liv eller noe sånt. 

Selv om om de fleste ser at ansiktene på damene jeg lager ikke er store, synes noen personer at skulpturene må ha øynene åpne. Og noen lurer på hvorfor så mange av damene har øynene lukket.

Så nå skal jeg forklare hvorfor jeg ikke lager åpne øyne på skulpturer med ansikter av den størrelsen. 

Bilde nr. 1: Her ser dere en veggdame i keramikk, hun er 39 cm lang

Bilde nr. 2: Her er en arbeidstegning med målene på veggdamens ansikt og ymse deler som normalt befinner seg der. Jeg har tatt meg litt friheter med håret og gitt damen en bad hairday.  Hvis dere skrur brillene inn på skarpt, ser dere at de lukkede øynene er 0,9 cm brede. Det vil si at med åpne øyne bli området inni enda mindre, for rundt er det øyelokk. Iris og pupiller blir bittesmå.

Bilde nr. 3 : Her er jeg som prøver å lage bittesmå åpne øyne på en skulptur. Det tar tid, for jeg vil at øynene skal se ordentlige ut, og det er j... drittarbeid. Jeg haaater det! Tid er penger, og jeg er rimelig sikker på ingen gidder å betale ekstra for en skulptur med åpne øyne. Det finnes nemlig grenser for sur og gretten en skal bli for noen små øyne. Jeg skulle ønske alle som stilte spørsmål om åpne øyne, ble satt til å lage noen selv.

Så for min og omgivelsenes sjelefred lager jeg lukkede øyne på skulpturer med små ansikter. Dessuten er jeg redd for å ansiktet mitt skal bli slik som på tegningen for alltid. 

Jeg har en Facebookside der det går an å opprette butikk for salg av kunsten min.

Når jeg prøver å legge inn skulpturen til venstre inn i butikken får jeg følgende melding: Det ser ut til at vi ikke godkjente varen din fordi vi ikke tillater salg av varer eller tjenester for voksne (f.eks. seksuelt stimulerende varer, voksenfilmer). Så den ble blankt avvist. Har sendt mange meldinger der jeg har klaget, og likevel er den avvist. Mens den til høyre var det ingen problemer med, forstå det den som kan.

Jeg forstår ingenting. Det er forresten 16 cm høye håndlagede skulpturer (ikke brukt form) i keramikk med ved/aluminiumsavslutning. Og begge er til salgs, selv om jeg kun får plassert den ene i butikken min. Facebook er merkelig av og til. Sånn går nå dagene.

Når ordet bestilling blir brukt om kunst som jeg skal begå, er det noe merkelig som skjer. Det er akkurat som om hendene mine blir skrudd på feil, og ting som jeg ellers ikke har noen som helst problemer med å få til, blir utrolig vanskelig med en gang b-ordet dukker opp.

I tillegg bekymrer jeg meg, for det må jo bli perfekt, slik at det er håp for at kunden blir fornøyd med resultatet.  Helt sikker blir jeg aldri, og jeg ser alltid noe som kan bli bedre, uansett hva jeg lager.

På toppen av det hele er lysten til å lage det som er bestilt forsvunnet totalt .  Og hvis jeg skulle være så syndig å arbeide bittelitt med noe annet, får jeg fryktelig dårlig samvittighet. Det fordi jeg vet at kunden venter i spenning på resultatet.

Kreativiteten forsvinner rett og slett. I lang tid trodde jeg at dette var et nybegynnerproblem, men ser og at det er flere kjente som sliter med det samme.  Selv om jeg ikke lenger kan kalles nybegynner, sliter jeg fortsatt med å lage ting på bestilling.

Kommunikasjon er ikke enkelt, heller. Uansett hvor tydelig jeg tror jeg har vært under prosessen med å forstå akkurat hva kunden bestiller, er det alltid noe som kan mistolkes likevel. 

Jeg har sluttet med å lage kunst på forespørsel. For det ble så mye ekstra bekymringer og jeg ble veldig sliten.

 Men for en tid siden hadde jeg en glipp  og tok i mot en bestilling, må nok ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket. Så nå bekymrer jeg meg igjen, men etterpå er jeg fri. Deretter gjelder det kun "Hva du ser, er hva du får".

Og hvis jeg er på nippet til å akseptere en bestilling, får jeg lese dette skriveriet og forhåpentligvis ta til vett.

All ære til de som klarer å ta imot bestillinger uten å bekymre seg!

Etter ymse erfaringer med gallerier, selger jeg og kunst via sosiale medier og Finn. Noen få gallerier har jeg kontakt med, ivrigheten med å stille ut hos gallerier som jeg ikke kjenner veldig godt til har avtatt proporsjonalt med erfaringene jeg har fått. Det er ingen grunn til å føle skam når det gjelder å selge utenom gallerier, mange gjør det. På Finn ser jeg til og med kunst i høy prisklasse for salg, lagt ut av kunstneren selv.

Hver gang jeg er så syndig å betegne mine begåtte ting for kunst når jeg legger ut annonser hos Finn popper denne opp: "Når kunstverk omsettes for over 2.000 kr påløper lovpålagt kunstavgift på 5 %. Selger er ansvarlig for innkreving og rapportering. Mer informasjon om avgiften finner du på www.kunstavgiften.no."

Hver eneste gang, alltid kommer det skriveriet opp. Etter hvert har jeg lagt ut en del annonser med kunst for salg, så denne kan ikke unngås , jeg ser det, og forstått innholdet har jeg til og med gjort. Så jeg vet veldig godt om de forb... 5% som det tytes om, som de skal ha, til og med fra sånne uutdannede slabbedasker som meg. 

En dag la jeg ut en annonse på Finn, en skulptur for salg. Som vanlig poppet infoen om de 5 prosentene i kunstavgift opp.

En dag og to senere fikk jeg en melding på annonsen. Men ikke fra en potensiell kjøper, som jeg trodde, men fra Bildende kunstneres hjelpefond.

"Vi registrerer at du annonserer kunstverk for salg på Finn.no, og vi vil derfor minne deg om at det skal betales 5 % avgift av salgssummen når denne er over kr. 2 000. Grunnlaget for avgiften er kunstavgiftsloven og åndsverkloven § 38c om følgerettsvederlag. " Og så videre...

Jeg kjente jeg ble en smule irritert, rett og slett, samtidig som jeg følte meg overvåket. Sitter det virkelig et menneske i kjøtt og blod og sender ut dette skrivet hver gang  kunstannonser på Finn overskrider 2000 kroner? Jeg forstår ikke nødvendigheten av denne meldingen, for de 5 prosentene blir som tideligere nevnt, opplyst om hver ENESTE gang en annonse for salg av kunst legges ut.

Så jeg svarte på meldingen, takket for opplysningene og skrev at dette visste jeg fra før. Og så delte jeg noen av mine erfaringer fra enkelte gallerier, og avsluttet med at det var mye fredeligere å selge på Finn for da hadde jeg full kontroll, og slapp å bruke tid på ergrelser. 

Da jeg noen dager senere la ut en ny annonse på Finn på kunst over 2.000 kroner for salg, fikk jeg ikke noen melding fra Bildende kunstneres Forbund.

Kunst som selges offentlig og ses på som et originalt og selvstendig kunstverk, uansett om om det er begått av en amatør eller proff, utløser kunstavgift dersom beløpet overstiger kr. 2.000,-. Og Finn ses på som offentlig. 

Jeg kjenner jeg blir litt trøtt i øynene av alle disse opp-pumpa trenekroppene og unaturlige botox og restylanetrynene som popper opp i massevis.

Så nå slenger jeg ut noe jeg også. Enjoy, fastere i fisken enn dette går det ikke an å være. ;-) 

#keramikk# #skulptur# #kropp#

Da jeg endelig bestemte meg for å prøve meg i den store kunstverdenen, trodde jeg at jeg måtte selge gjennom gallerier. Jeg var uerfaren, med liten selvtillit og hadde en smule klossete tilnærming da jeg tok kontakt med en hel haug med gallerier. Det ble  selvfølgelig mange avslag, og noen gadd ikke å svare en gang. Etterhvert innså jeg at det å ikke ha formell utdanning stengte en del dører. Jeg forstår jo det, for galleriene vil være sikre på at det de tar inn er utført av en kunstner som har kunnskap og evne til å lage et kunstverk på en måte som gjør at det er holdbart og kvalitetsmessig utført.

Når ting havner hos et galleri, vil galleriet selvfølgelig ha en prosendel av salget. Prosentdelen pleier å være et sted mellom 30 og 50%.  Det gjelder utstilling eller salg i kommisjon.  I en utstilling får dine kunstverk full oppmerksomhet i en begrenset tidsperiode. I kommisjon er kunstverkene dine plassert sammen med andre sine ting i galleriets butikkdel, og kan være der over lengre tid. Det som er viktig, er å få en tydelig avtale når det gjelder detaljer som pris til deg, hvor mange prosent påslag på prisen det blir, hvor lenge ting skal være der, hva som skjer hvis det er tilsendte ting som ikke er solgt og skal returneres ved slutten av perioden, hva som skjer hvis noe blir ødelagt under perioden. En annen ting som og er viktig å merke seg er åpningstider, og hvor aktivt galleriet er når det gjelder salg og vising av hva de har å tilby. De fleste gallerier har en nettside eller Facebookside, og det er helt gratis for dem å vise hva de har å by på. Det skaper også interesse hos publikum.

Etterhvert hadde jeg utstillinger, og fikk erfaringer, både gode og dårlige.  Det er ikke alltid det nytter å høre med andre utstillere om hvor fornøyde de er med galleriet du har tilbud om å stille ut hos. Jeg opplevde for eksempel et antatt seriøst galleri som tok mer enn de på forhånd avtalte 40% i påslag på prisen, og beholdt de pengene som var mer enn 40% selv når ting ble solgt. De gadd heller ikke å nevne på Facebook og nettsiden sin at det var kommet nye ting i butikken. Nettsiden så forresten sørgelig lite oppdatert ut. På toppen av det hele ble mange av verkene som ble tatt i mot plassert på et lager. Det ble jo ikke noe salg av. Jeg var så heldig at det var dårlig salg, og jeg kunne bruke det som begrunnelse da jeg ville hente tingene mine.  Ellers kan det det å få usolgte ting tilbakesendt etter en utstilling være en utfordring, og det er irriterende å bruke tid på å mase gjentatte ganger.  Heldigvis er det gallerier som er greie å samarbeide med. Etter de erfaringene jeg har gjort, har jeg blitt mer avslappet når det gjelder utstillinger. Jeg vet at jeg, som er en slabbedask uten utdanning blir sett på som en kvise på kunstverdenens rumpe. Og jeg blir ikke nedrent av gallerier som vil stille ut det jeg begår.  Det er godt at det andre måter å nå ut på enn gjennom gallerier, nemlig via sosiale medier. Så det går fint an å nå ut der, til og med til mange flere mennesker enn via et galleri. Det er helt gratis, ingen avtaler som kan misforstås. Jeg synes det er flott å ha mulighet til å selge  gjennom sosiale medier, i tillegg til å ha noen utstillinger i ny og ne. Da har jeg full kontroll på kunstverkene mine, fra produksjon og helt til salg, uten å være avhengige av andre. Det sparer meg for mange ergrelser og jeg slipper å forholde meg til grådige og giddalause gallerier hvis jeg skulle være så uheldig.

Jepp, det er jeg, og det synes er helt greit. Det er fordi jeg har begått noen skulpturer som ble bedre enn jeg trodde..  Det er keramikk, en slags alufolie ved/brenning begått i vedovn. Søk på alufoil saggarfiring  på google for nærmere info. Det er en mulighet som jeg nettopp har oppdaget på grunn av at jeg er medlem i en keramikkgruppe på Facebook. Medlemmene der er hovedsaklig fra USA, og veldig hjelpsomme og kunnskapsrike.

Og nå er jeg hektet på denne nye teknikken. Skulpturen til høyre ble solgt før jeg fikk sukk for meg. Skulpturen ble sendt pr. post og jeg fikk beskjed om at den var kommet hel fram og at mottaker var veldig fornøyd.

Ellers har jeg fått en del spørsmål av pris fra mennesker som ikke vil betale det jeg vil ha. Å lage en skulptur med et ansikt som ser bra ut tar tid, og tid er penger. Utgifter til materiell og bruk av spesialutstyr (ovn og slitasje) er også en ting å ta i betraktning.  I tillegg er dette en original, som det ikke finnes andre akkurat like utgaver av. Folk betaler gladelig for trykk som det ofte finnes rundt et par hundre like av, både som glicee, GDA og konvensjonelle teknikker. Så dette er det ingen logikk i. Sånn er det med kunnskapsløshet. Uansett, så er det fantastisk å oppdage nye og spennende ting innenfor kunstverdenen.

De to skulpturene til venstre er 45 cm, mens de andre er ca. 30 cm

#keramikk# #kunst# #skulptur#

Da har jeg kommet en del lengre på gaven til min sønn. Maleri av en karakter fra Dark Souls, Lord Cinder, med fotoreferanse ( størrelse A4) hentet fra nettet, fant ikke kunstneren. Akvarell på et 50 x 70 cm ark. 

Og nå lurer jeg på om jeg er ferdig. Derfor har jeg hatt en pause fra maleriet i noen dager. Og jeg er fortsatt usikker på om mer skal gjøres.....får bare vente litt til, da.

Sånn ser maleriet ut akkurat nå.

Jeg har en tendes til å bli litt ukristisk når det gjelder salg. Et rasende billig tilbud, og plutselig hadde jeg kjøpt en stol.

Ja... jeg trengte en stol til i atelieret, men fargen da. Stolfargen bar det vakre navnet antikkgrå, til og med beina var grå. Men den så en smule malpassert ut, en klump som stod der og var veldig grå. Så jeg grublet fælt på hva jeg skulle gjøre med den. Skulle jeg male beina rosa? Jeg er ikke så veldig interiørinteressert, og har alvorlige kunnskapshull på den fronten. Så kom jeg på at jeg hadde noen fargerike filltrundinger som jeg kjøpte hos Søstrene Grene for en tid siden.  De sydde jeg fast på ryggen. Rundingene er myke og merkes ikke når noen sitter i stolen. Ellers hadde jeg noen egenproduserte keramikk-knapper som jeg sydde fast på baksiden av ryggen.

Min far hadde en herlig tante som heklet alt mulig rart. Nå lurer jeg på om jeg skal følge i hennes fotspor og hekle noen fargerike leggvarmere til stolen. 

Her er noen bilder av stolen slik som den er akkurat nå. Jeg har kun gjort endringer som igjen kan endres på senere hvis jeg plutselig skulle ombestemme meg.

I 2017 har jeg brukt mye tid på ergre meg over ting som har skjedd i keramikkverdenen. 

Nå kommer klagesangen, skroll ned til bildene hvis ikke du vil lese om alle viderverdighetene, det er til å bli matt av.

Året startet med at jeg hadde en avtale med en person om å kjøpe en brukt keramikkovn om en måneds tid senere når jeg hadde skrapt sammen litt penger. Det gikk fortere enn jeg trodde, og da jeg tok kontakt med personen, hadde hun allerede solgt ovnen til noen andre. Hun hadde ikke tro på at jeg ville klare å få penger.  Hva med å høre om jeg skulle ha ovnen før hun solgte den til en annen.? Jeg ble forbannet og skuffa, og det fikk hun beskjed om.

Ellers fikk jeg låne en ovn på en skole i nærheten, det fungerte fint en stund. Men så trengte den reperasjon og jeg skulle få beskjed når det var gjort.  Ettter mye venting og et par henvendelser uten svar var tålmodigheten min slutt, og jeg hentet den ubrente keramikken som jeg hadde fylt ovnen med, for jeg hadde ikke fått på forhånd beskjed om at den var ødelagt. Personen som pleide å skru på ovnen, sa at keramikken bare kunne bli i ovnen til den var blitt reparert.  Keramikken stod der og ventet i nesten et halvt år.

Jeg går på et evighetskurs i keramikk og brenner keramikk sammen med andre, og har opplevd at ting som andre har laget sprenges under brenning og ødelegger mine ting. Og det er selvfølgelig slikt som er planlagt til utstilling. Ellers pleier kursgjengen å rakubrenne på forsommeren, men i år ble det ingenting av, så nå har jeg glaserte ting som har stått i et halvt år. På toppen av det hele var kursovnen i stykker samtidig som låneovnen. Ingenting av den keramikken som var planlagt til utstilling februar var klar. Heldigvis maler jeg, og hadde andre ting som kunne stilles ut. Endelig ble kursovnen reparert og i orden. Hipp hurra!

Rett før sommeren fikk jeg tak i en annen brukt ovn, men jeg har ikke fått strøm til den ennå. Trenger en ny kurs tilsluttet en 20A sikring og koster penger. Men rom har jeg til den, så nå sparer jeg.

Noen måneder senere kontaktet jeg en dame på finn som skulle selge ovnen sin for en billig penge. Det var en litt større ovn, og hun bodde ikke langt borte.  Vi avtalte tidspunkt da jeg skulle komme. Men så måtte jeg kjøre datteren min til lege for hun var blitt syk. Da jeg villle avtale ny dag, ville damen ikke selge ovnen likevel.  Min vanlige flaks...

Året ble avsluttet med en hjertet-  i- halsenopplevelse da kursholder sa at sikringen var gått under glasurbrenning, og hun var usikker på om ovnen var kommet opp i høy nok temperatur. For der hadde jeg selvfølgelig en engel som en person skulle kjøpe hvis hun likte resultatet. Damen har vært på besøk i atelieret mitt og forklart hvilket utseende engelen skulle ha.  Jeg sa til henne at jeg ikke visste når engelen var ferdig. Det kunne gå lang tid for jeg hadde ikke ovn selv,  Egentlig pleier jeg ikke å ta i mot bestillinger, synes det er greiest med "hva du ser er hva du får". Det så lett med feiltolkninger av hva kunden vil ha. Da kan en risikere at kunden føler seg nødt til å kjøpe noe som ikke er slik h*n så for seg. Eller så kan en risikere å bruke masse tid på noe som kunden ikke kjøper likevel. Å lage engler liker er noe jeg ikke liker.  Vingene blir jeg aldri fornøyd med, synes de blir et fremmedelement, og er ikke særlig interessert i å bruke tid på slikt. Men jeg gjorde et unntak. Jeg tok kontakt med kunden da engelen var ferdig, og fikk beskjed om at hun trodde jeg hadde glemt henne ut. Derfor hadde hun kjøpt en skulptur hos noen andre.

Men her er litt av siste fangst fra siste brenning. Og kommer jeg ikke i orden når det gjelder keramikkverdenen snart, hopper jeg av til maleverdenen, og blir kun der. Det er mye fredeligere og forutsigbart, for der er det jeg som bestemmer prosessen helt fra start til slutt.

Keramikk, steingods 33 cm.

Keramikk, steingods 33 cm.

Keramikk, steingods 34 cm.

Keramikk, steingods 34 cm.

Keramikk, steingods 34 cm.

#kunst#  #keramikk#  #skulptur# #frustrasjon#

Min svoger ønsket seg et par malerier på stein. Og jeg har i et tideligere innlegg vist et bilde av den ene under arbeid. Nå er de ferdige, og mottaker var veldig fornøyd. Det var de tyngste lerretene jeg har vært ute for, måtte veie steinene fordi jeg var så nysgjerrig. Den ene veide rundt 12 kg, mens den andre var litt over 23 kg. 

Akryl på ca. 12 kg stein.

Akryl på ca. 22 kg. stein.

Steinmaleriene blir lakket for å tåle vær og vind. Fargene i maleriene blir mer mettet, men umulige å ta ordentlige bilder av, på grunn av at overflaten blir blank. Disse bildene er derfor tatt før lakking. Det er en instiprerende gruppe på Facebook som heter Mal på sten (den er dansk) Der finner du informasjon om hva som er passer å bruke når det gjelder steinmaling. Mange bruker Poscatusjer.

Å ha barn er en utfordring som endrer seg etterhvert som de vokser til. Men engstelsen for av dine kjærste ikke skal ha det godt er alltid der.

Denne utfordingen jeg fikk nå innebærer heldigvis ikke bekymringer, men en flott mulighet til å prøve noe helt nytt. Min sønn ønsket seg nemlig et maleri av en karakter fra Dark Souls, Lord Cinder til å ha i leiligheten sin. Og maleriet måtte ha litt størrelse. Fotoreferanse er hentet fra nettet, fant ikke kunstneren. Teknikken jeg bruker er akvarell og maleriet males på et 50 x 70 cm ark. Det nærmer seg ferdig, og nå er det bare den delen jeg liker best. Nemlig å få de siste detaljene på plass, rette opp ting jeg ikke er fornøyd med, i tillegg til å få på de aller mørkeste fargene.  Her viser jeg noen bilder fra prosessen, fra start med skisse og til der jeg er nå.

Skissen, hadde ikke stort nok ark, så jeg brukte gråpapir

Et steg videre, begynt på maleriet.

Enda et steg til.

Nærmer seg ferdig, skalordne en del på venstre siden.

Jeg liker å prøve ut forskjellig i maleriverdenen. For en tid siden så jeg at det var en del som malte på gamle sangark og aviser,og jeg ville gjøre noe lignende, bare på julesanger. Jeg har funnet sanger som det ikke er copyright på og brukt dem, slik at jeg ikke får problemer når jeg selger dem. Det er akvarellmaling jeg har brukt, og maleriet er montert i en passepartout med yttermål 24 x 30 cm. To av maleriene har "splash" bakgrunn, og resten ikke.

#kunst# #akvarell# #jul# #julesanger# #maleri#

Når jeg pynter til jul bruker jeg vintergrønt og lerkekongler fra hagen. Siden jeg ikke er så god på interør og pynting, blir det enkelt.   

Kremmerhusene i keramikk har jeg laget. 

#jul# #pynt# #kongler# #keramikk#

På Gamle slaktehuset i Haugesund finnesdet en pepperkakeby av hus som alle kan være med på å lage. Byen er veldig flott og lukter fantastisk. Et besøk som gir garantert julestemning. Byen er åpen for besøk helt til den 20. desember.

#jul# #pepperkaker# #Haugesund# #julestemning#

Akkurat nå har jeg stilt ut keramikk og akvareller hos koselige Galleri Fiskemaasen på Bømlo.  Jeg var der en stund og fikk hilst på en del trivelige mennesker.  En engel ble solgt før utstillingen var helt ferdig rigget. 

En av de små fiskene i rakubrent keramikk.            

Engelen som ble solgt første dag

#kunst# #utstilling# #GalleriFiskemaasen# #keramikk# #maleri# #akvarell# #fisk# #engel#

Jeg er så glad at det kom en del mennesker til utstillingsåpningen som var i dag. Utstillinger varer til og med torsdag 16. november. 

Jeg er vokst opp på Avaldsnes på Karmøy, og det var ekstra stas å stille ut hos trivelige Cafe Nelly.

Det var keramikk og malerier (akvareller) som ble stilt ut, deriblant tre  av Avaldsneskirken. Utstillingsstedet og kirken har faktsk adresse i samme gate, bare i hver sin ende. 

Svogeren min ønsker seg et maleri på en stein til fødselsdagen sin.  Som betaling har jeg fåttt flere runde,og flotte steiner fra rundt 30 cm og oppover til meg selv. Jeg gleder meg til å male på dem. Jeg har litt prestasjonsangst når jeg skal male til andre. Så jeg har øvd før jeg starter på "bestillingen" som er bilder at tre høner på en stor stein.  Det var gøy å male, har prøvd det før, på mindre steiner. Det var mye bedre med et større "lerret". Steinen på bildet veier 12,7 kg, er 30 cm, og jeg er ikke ferdig med alt ennå. 

Her har jeg forsøkt å lage en rose av lønneblader. Jeg er ikke så god på slikt. Heldigvis har jeg mange blader å trene på siden det står en diger lønn i hagen.

Hvordan lage roser finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=e1A7IGRjdls

Lykke til! Ikke la la bladene bli knusktørre fordi da blir de umulige å bøye.

#akvarell #maleri #kunst #fjær #tusj #indian ink

Jeg er en barnslig sjel, og trives godt med det. Akvarell (fjæren) og tusj (skiften) er begått på 24 x 35 cm akvarellark.

#maleri #akvarell #måke #fugl

Sånn, da ble maleriet ferdig. En måke som jeg tok bilde av en gang jeg var ute og gikk tur.  Jeg stod på lang avstand og zoomet inn, og så oppdaget den meg fordi kameraet lagde lyd.  Dette er en akavarell som jeg har malt på 24 x 30 cm ark.

Jeg er visst hektet på å male måker for tiden. Jeg synes de ofte er sære og morsomme og er derfor fine motiver for et maleri. Det er en akvarell som blir til på et 24 x 30 cm ark.

Tente på et telys i skulpturen min, og så så jeg dette inne i veken på det. Vet ikke hvorfor blir slik, men jeg synes det var litt fint.

Jeg synes det er morsomt å male dyr og fugler. Har nettopp malt denne akvarellen, og klarer ikke helt å bestemme meg om den er ferdig. Da er det bare til å ta en pause fra den til i morgen og se hva jeg synes . Har malt den på et 24 x 30 cm ark.

#maleri #akvarell #fugl #måke #kunst

Når morgenen er så nydelig som dette, for jeg bare holde ut, selv om det er mandag og den startet fryktelig tidelig.

#foto #soloppgang #morgen

Det ble ikke stor eplehøsten, for å si det sånn.  De forb... fuglene har hakket hull i mesteparten av de nydelige prinsene. Så jeg får nyte de få som ikke ble ødelagt med andakt. 

Det dukket opp en nydelig pus på terrassen. Han slo seg til og så ut som om han ikke hadde tenkt å gå hjem. Jeg fant ut senere hvem sin det var, og at pusen var trygt hjemme, Jeg tok noen bilder av ham, og så laget jeg et maleri ut fra disse. En akvarell malt på 25 x 36 cm ark.

Jeg sådde en fargeblanding med pionvalmuer. På bildet på posen var blomstene rosa,hvite røde og fylte. De ble ikke helt slik ,men jeg klager ikke. De er så vakre, og det dukker opp nye fargekombinasjoner hele tiden. Så jeg har tatt maaaange bilder. Det er mulig det blir et maleri ut av bildene.